onsdag 30. mai 2012

Bursdags overraskelse


Hei alle sammen. Jeg må innrømme at jeg elsker å sette meg ned foran dataen for å skrive disse innleggene, med ørepluggene godt plantet i ørene og musikken dundrende på det høyeste volumet! Det er en flott måte å avkoble på. Ikke at avkobling er noe jeg trenger akkurat nå, fordi jeg kom nettopp hjem fra den beste turen jeg har vært på noen gang! Å jada, bursdagen min skulle nok kreve et blogg innlegg for seg selv!

Da vi satt i bilen på vei tilbake til Cooktown tenkte jeg for meg selv at dette innlegget skulle være på engelsk, fordi sånne skryte innlegg som dette burde jo alle kunne forstå ikke sant?:P Men nei, jeg har nettopp svart x antall personer på message og mail så jeg gidder ikke å konsentrere meg om grammatikk overhodet, og i morgen er det full jobbing igjen så blir lite tid til å skrive da!

ANYWAYS…. Mandags morgen 28. mai våknet jeg til vanlig tid, kvart på 6, for å gå på jobb halv 7. På vei ut døra bannet jeg til Jason å sa: Why the “#¤%/&  do I have to get up at 6 a clock on my Birthday!?  Da jeg ankom restauranten ble jeg møtt av min søte kollega Elise som hadde med en liten muffins med lys på toppen, og vi gjorde klar frokost buffeten til turgruppene som begynte å rulle inn klokka 7. fem over syv kommer Jason inn etterfulgt av Laura, en annen kollega.  Jeg tenkte ikke noe særlig over det annet enn at de sikkert var inne for å få seg noe mat, men neeeida!

“You didn’t think you were going to work on your Birthday did you?” Sier Jason og river meg med.  Vi går tilbake til rommet der kofferten står ferdig pakka og han har lagt fram klær til meg på senga. Jeg fikk beskjed om å skifte fort fordi vi måtte komme oss avgårde.  Siden Jason ikke har tatt lappen enda måtte jeg kjøre, men jeg visste jo ikke hvor vi skulle! Etter vi hadde kjørt en liten stund blir vi overrasket av en kenguru som plutselig hopper ut i veien. Jeg har jo lært at man ikke skal bremse når dette skjer. Men man har jo ikke tid til å tenke logisk, man bare reagerer! Og min reaksjon var jo selvfølgelig å trøkke inn bremsa alt jeg hadde. Å bråbremse i over 100 kilometer i timen kan være farlig. Bilen føyk nesten av veien, men det gikk bra. Med litt høyere puls kjører vi videre mens jeg skriker: «Herregud vi kunne vært død visst en bil hadde kommet oss i møte» «herregud vi døde nesten» mens den mest rasjonelle av oss sier at det gikk bra og vi holdt absolutt ikke på å dø. Jeg kan være veldig dramatisk av meg av og til, men herregud, jeg er da ikke vandt til kenguruer som hopper ut i veien! Litt senere skjedde det på nytt! Denne gangen bråbremset jeg ikke men vi traff den heller ikke, men det var veldig nære.  De er ganske dumme dyr, de bare hopper mot biler. Og de ligger strødd på veiene, døde kenguruer og annen veislakt!

Etter å ha kjørt 3 timer skjønner jeg at vi enten skal til Cairns eller Port Douglas, og inni meg håper jeg på det siste. Og jeg hadde rett! En time senere er vi i Port Douglas hvor Jason har booket en president suite på et 5 stjerners resort! Sea Temple Resort! Det var sinnsykt fint! Og vi hadde to netter der og nesten 3 dager. Vi kom tilbake for bare 4 timer siden. 




Siden vi jobber i hospitality fikk vi oppgradert gratis fra et vanlig rom. Alle på jobben visste om dette og de hadde visst det i flere uker. Jeg fatter ikke at han faktisk klarte å komme unna med det uten at jeg fattet mistanke. Men tatt i betraktning vår økonomiske status hadde jeg ikke trodd han ville finne på noe slikt. Uansett er det kanskje det koseligste noen noen gang har gjort for meg. Og jeg fikk tilbringe disse dagene med å gjøre noe av det jeg liker aller best, shoppe og  spise på posh restauranter! Jeg skal ikke engang nevne hva de restaurant regningene kom på. Men det betyr bare at vi må være her et par uker ekstra å jobbe. Og det gjør absolutt ingenting fordi vi ikke har noe hastverk nå som jeg ikke skal begynne å studere til høsten. Det beste måltidet vi hadde var nok på resortet hvor vi spiste en degustation meny bestående av 7 retter, deriblandt smoked duck og 12 hour red wine braised lamb shoulder, nam nam nam!!



Det var så deilig å komme seg ut av dette asylet for en liten stund å se mennesker og sivilisasjon! Haha! Da jeg satt nede ved baren i går for å bestille en drink begynte bartenderen å spørre hva jeg gjorde der osv. Da avbrøt en mann meg og sa hun er her fordi kjæresten hennes ga henne det som en overraskelse i bursdagsgave. Langt vekke fra Cooktown kunne jeg ikke fatte hvordan denne mannen visste dette. Er du fra Cooktown sier jeg og han svarer selvfølgelig ja og sier at alle i Cooktown visste om dette. Alle bortsett fra meg.

Sjefen min sendte med Jason en flaske champagne til meg. Og vi fikk låne deres bil gratis. Det er de som driver Sovereign. Keith tilba seg faktisk å betale for oppholdet men Jason takket nei. Fordi Jason er en verdifull ansatt som har hjulpet de mye etter vi kom opp. Ikke visste jeg at Jason var så flink på kjøkkenet!  Han har jo aldri orket å ordne seg fagbrev fordi det er styr å reise ned til Cairns i 4 uker osv, men nå skal han gjøre det, fordi ja, som sagt vi har ingen hastverk!

Lunsj. Sjømatpasta med chili og reker og Tuna steak

Mars bar sundae, best dessert ever

Roomservice frokost





Vel vel, vi har spist og spist og spist! Utrolig masse god mat, helt fantastisk god mat! Ja så nå er det bare å hive seg i treninga igjen! 

Over og ut XOXO:)

PS: setter pris på kommentarer:)

søndag 20. mai 2012

Borte bra


Kjære alle sammen

La meg først påpeke at internettet her er en spøk! Så visst det er tider dere ikke hører fra meg eller jeg ikke svarer osv er det pga den latterlige internettforbindelsen her.

Vel, nå sitter jeg inne på vårt lille rom, omringet av røyk fra kokosnøtt røkelsen min. Dette er første fridagen min på 2 uker og det er herligJ  Var tidligere og spiste lunsj med Jason på en pub kalt Lions Den, visstnok en veldig kjent gammel pub! Det var koselig og det var deilig å komme seg litt ut av byen, til tross for at det bare var snakk om 20 minutter, hehe.

Har bare jobbet 42 timer denne uken, men jobbet 61 forrige, så det er fortsatt over 100 på to ukerJ  I Australia blir du betalt hver andre uke. Men nå har vi flere ansatte og timetallene kommer til å gå ned. Det er greit for meg men hadde vært greit med 50 timer i uka! For dette er jo tross alt en bitteliten isolert by i gokk, og det er ikke mye annet å gjøre enn å jobbe.

La meg også svare på noen spørsmål folk har stilt! Ja det er farlige dyr og diverse her! Du kan ikke bade på stranda fordi det er masse krokodiller der. Jeg har faktisk bare vært i sjøen to ganger etter at jeg kom til Australia.  Ville heller ikke gått i gress og kratt pga slager! Jeg har en liten kenguru venn som jeg stadig ser når jeg er ute og jogger.  Og inne på badet vårt har vi masse søte små gekko venner som holder insektene borte. Nei jeg er ikke særlig brun.  Det er fordi jeg jobber i skyggen og gidder ikke bruke den lille fritiden jeg har på å ligge å sole megJ  Og det er masse maur her, ÆSJ! En dag da jeg satt og spiste musli så jeg ned i skålen og plutselig var det maur i der, ÆSJ! Jeg liker veldig godt å ha honning på alt, i teen og på frokostblandinga, og da kommer maurene springende.

Ja, nå sitter jeg litt forundret her og lurer på hva jeg egentlig skal dele med dere, for det er ikke så mange gøye historier og nye inntrykk å fortelle om når man er kommet inn i en hverdagslig rutine. Min hverdag ser ca slik ut: Jeg står opp, spiser, jobber, trener, spiser, sover, jobber, sover.  Hehe.  Men for all del, det er koselig her og hver dag er jo ikke den samme! Sesongen tar seg mer og mer opp og det blir mer å gjøre! Jeg innser at denne plassen er som en ungdomsskole og at flere går rundt og sladrer og baksnakker som noen 14 åringer. Men jeg prøver og bare overse det, fordi jeg har lært at visst man ikke har noe fint å si skal man holde kjeft;)  Som jeg skrev i facebook statusen min her om dagen føles det til tider som om jeg er med i Big Brother uten kameraer.  På grunn av at vi alle bor på dette resortet og jobber sammen og sover rom i rom. Det er lite privatliv og mange konflikter.  Skulle bare ønske man kunne stemme folk hjem:P

Haha nå høres jeg veldig negativ ut, men ikke misforstå! Det er fortsatt en flott opplevelse og deilig å være litt adskilt fra verden for en stund.  Den nye restaurant sjefen og kjæresten hans er kommet og de er kjempe hyggelig. Og det er de jeg blir å jobbe mest sammen med, så det er jeg fornøyd med! Gode kollegaer gjør virkelig en arbeidsplass!

 Jeg trener mye, vi lager masse sunn mat og jeg føler meg sunn! Det er sol hver dag og bare det er godt nok for megJ jeg oppdaget at vi har en liten videosjappe her i byen og har selvfølgelig meldt meg inn som medlem der. Så en film i går av Lars Von Trier, Melancholia, det er den beste filmen jeg har sett på en stund.  Av en eller annen grunn klarer jeg å bruke penger uansett hvor jeg er, håpløs er jeg! Jeg har bursdag snart jippi, my favourite day of the year:D Jeg skal ta på meg en fin kjole å drikke meg full og spise kake.  Det blir sikkert et lite blogg innlegg av det;P

Ja, da er det vel på tide å komme til det virkelige poenget i dette blogg innlegget!  Visst det er noen som har savnet meg så får dere bare vente litt lengere. Fordi jeg ikke kommer inn i køben denne høsten.  Jeg må forbedre min karakter i matte i løpet av sommeren, noe som er litt vanskelig i og med at jeg befinner meg i Australia og ikke engang har penger til en billett hjem!  Men det er ikke verdens undergang fordi jeg har jo selvfølgelig en backup plan om å legge ut på nye reiser og eventyr! Vi Kommer fortsatt til å flytte til københavn. Bare senere enn planlagt!  Så vi kommer tilbake i starten av 2013 ca. Og planene vi har foran oss nå er meget spennende, men forteller ikke om de før de er for sikkert!

Jeg savner alle vennene mine og familien, spesielt min lille niese. Og bare fordi jeg reiser hele tiden betyr det ikke at jeg ikke er glad i dere!  Men tida flyr forbi og før dere vet ordet av det er jeg tilbake. Dette er livet, og jeg elsker det!



Love birdie

mandag 7. mai 2012

Working life

God Morgen alle sammen!
En uke har gått siden sist men det virker som i går. Denne uka har flydd avgårde og slik kommer det til å fortsette framover.  Jeg innser at det mest sannsynlig blir en utfordring og skulle skrive hyppige innlegg, så de får bare bli litt sporadisk framover!

Allright!
første uka på jobb var både veldig gøy og utrolig tung!
Å gå fra 3 måneders ferie rett inn i en 60 timers arbeidsuke var for min del et slag i magen. Det er en fantastisk fin arbeidsplass, med tanke på omgivelsene, og jeg setter pris på opplevelsen. Men fy flate det var mye å ta inn på en gang! hehe. Måtte i løpet av bare mine første skift lære meg tre forskjellige kassa apparat, forskjellige rutiner og diverse! Og det var ikke selve jobbingen eller den fysiske delen som slo meg ut, det var mangelsen på søvn. Ikke bare var jeg nervøs for å begynne i ny jobb, men jeg stressa som faen og ville jo selfølgelig gjøre en god jobb og gi et bra første intrykk, men de ansatte har en tendens til å sitte utenfor "staff quarters" å drikke å ende opp ganske høylytt! Så kombinasjonen av de to faktorene resulterte i et gjenomsnitt på 2-3 timer søvn hver natt første uka. Jeg hadde glemt hvordan det var å være så sliten at du har lyst å gråte bare noen påpeker at du har oversett en flekk når du vasker et bord. Det er helt sjokkerende hvor emosjonell og irrasjonell du blir uten søvn! Herregud av meg!
På søndagen følte jeg meg bare så sint og lei at jeg hadde lyst og drite i det å dra hjem. Men så har jeg heldigvis en bedre halvdel som alltid bringer med ned til jorda og setter ting i perspektiv! Og han får meg positiv, glad og motivert:) Så når jeg blir så sliten og trøtt (for det kommer til å skje igjen flere ganger i løpet av denne sesongen) må jeg bare slå meg selv i trynet og skjerpe meg, gå ut å gjøre den beste jobben jeg kan, og bare ha i bakhodet at på slutten av uka kommer en FEIT sjekk!
Dessuten er humøret på topp nå etter en hel natts søvn:) Den første uka var nok et engangstilfelle med tanke på at alt var nytt osv! Vanligvis fungerer jeg utmerket på 5-6 timers søvn. Så må bare forsikre meg det så skal alt gå bra og jeg skal klare og holde hodet kaldt! Og i går gikk jeg faktisk ut, ganske irritert, og ba de holde stillt når klokka var 1 på natta!

Dette er spennende og en utfordring. Og jeg gleder meg til å jobbe denne sesongen! Jeg rett og slett elsker det faktum at min arbeidsplass er et idyllisk resort i en liten bone by i det  tropiske nord! F.eks i går kveld gikk jeg ut med søpla i singlet og barfot og tenkte for meg selv at dette er livet!

Jeg har 4 foskjellige stillinger. Hovedsaklig servitør (som jeg liker best), housekeeping, bartending, og så har vi et slags vinmonopol (the bottle shop) som er separat hvor jeg også jobber noen skift. Engelsken min er jo selfolgelig forbedret og jeg har aldri vansker med å forstå kunder, med unntak av aborigonals som snakker ekstremt mumlete og annerledes. Men så trenger jeg kun å hanskes med de når jeg er nede i The bottle shop. The bottle shop er vår drive tru som selger alkohol. Det vi selger mest av er kasser med øl, ettersom det er øl folk i Australia drikker mest av. Og 90 prosent av kundene der er aborigonals, og de vil bruke hver eneste lille cent på hva de kan få av alkohol. Senere finner du dem sovende drita på en benk eller i en park. og de fleste offerne for krokodille angrep i Australia er faktisk drita aborigonals som sover attmed elvebredder. Just stating the facts!

Selvportrett :P


Heldigvis er dagene kuttet opp, dvs jeg jobber feks frokost fra 6.30 til 10.30 så kveldskiftet som begynner klokka 17.00. Og kanskje 2 eller tre dager i uka, mest i helgene, vil jeg jobbe 3 skift, så f.eks frokost så housekeeping og så bar eller resturant. Og jeg foretrekker det så absolutt ovenfor en normal arbeidsdag hvor du jobber sammenhengende 8,5 timer. Fordi jeg får gjøre forkjellige ting og får jobbe variert og slik går tiden mye fortere og jeg slipper og kjede meg!
Jeg må påpeke at vi BOR hvor vi jobber så nå er jobben livet for en liten stund! I en annen setting ville jeg nok ha fortrukket en 8-4 jobb.

Alle kolleganene mine er utrolig dyktig, ikke ALLE men mange! f.eks Stewart som har hatt opplæring med meg er en maskin og utrolig dyktig i mange forskjellige felt! Jeg lærer mye av han og han inspirerer meg til å gi mitt beste, det blir ingen late dager på jobb her i gården! De fleste som jobber er faktisk utenlandsk, backpackere eller personer som vil ha sponset et visa. De lokale er tydligvis for late sies det, haha.
Man blir jo etterhvert en liten familie når alle bor sammen og jobber sammen! Det er en av tingene jeg liker med små plasser.
Da vi kom hit ble vi tatt godt imot og folk inviterte oss med på diverse utflukter, middager osv. Folk hilser, folk smiler og du føler deg ikke ensom! Du møter alltids et kjent fjes på vei til butikken! Igjen, dette er jo noe som kan bli irriterende visst du vil være i fred. Jeg kan allerede forutse at humøret mitt kommer til å være meget bipolart haha.
I ettermiddag skal flere av oss å spille badminton i en sal borti gata hvor gymmen ligger! Og etterpå ut å spise pizza hos italienerne oppe i gata!
Og gjett hva, jeg fikk lønning i dag: 7000 spenn etter første uka på jobb! Der har jeg påminnelsen på hvorfor jeg gidder å jobbe 60 timer i uka! Fordi jeg er en av de som liker og jobbe ræva av meg i 3-6 mndr så jeg kan gjøre det stikk motsatte i noen mndr. Noe som sikkert endres med alderen men foreløbig fungerer det fint for meg.

I morgen begynner turgruppene å rulle inn, og sesongen tar seg opp. Vi er foreløbig litt underbamannet i resturanten. Dette er første gang jeg har jobbet i en BUSY resturant hvor jeg virkelig får testet ut mine social skills og utøvet ordentlig service. Lært meg om vin, mat, drinker og kanskje litt bak kulissene i tillegg. Hele business siden til det hele. Det hadde iallefall vært kult.
Det er selfølgelig mange ting jeg fortsatt må lære men jeg lærer raskt så jeg er klar: bring it on!


Etter en stund blir det vanskelig å spise, det er 30 varmegrader og du springer rundt i uniform å svetter. Du har mat rundt deg hele tia men det er det siste du har lyst på. Det er rart det der! Så jeg lever mest av bananer og nøtter, og har liten tid til å lage mat. Men noe jeg spiser mye av er wraps (og biff)! prøver å få i meg mest mulig næringsrik kost. Så her er et lite lunsjtips de la birte:

Green reeboost (navngitt  av meg selv)
du trenger:
warps (til denne bruker jeg spinach and herb wrap)
Advocado
Brokkoli eller isbergsalat
Brie eller Camembert
Grov sennep
fersk chili
kaklkun pålegg eller kylling (tykke skiver)
Tabasco (grønn) masse!! Evt tomato and chili chutney


Yum?

Denne oppskriften er basert på hva jeg hadde i kjølekapet. Alt kan jo erstattes og mulighetene er uenedelige. Og det er SÅ lett! lag en wrap fyll den opp med godsaker og pakk den inn i aliminiums folie og sleng den i veska. Der har du lunsj! du kan f.eks ha røyka laks og eggerøre og dillsennep i, eller tunfisk, tomat, litt majones, sitron og pepper osv osv osv.

Jeg har har vanskelig for å stoppe å skrive når jeg først er i gang, men det får være mer enn nok for denne gang.
Love birdie

Fineste kokken





tirsdag 1. mai 2012

Cooktown

The worlds biggest unfenced asylum. That's what they call it, and the reason for that is how isolated this little town is. The road leading up here from Cairns was built only like 5 years ago! And back in the days this place was ruled by the eeehm aborigonals. hadn't heard about them before coming to Australia, but I guess all countries have their indigenous people. However Iv'e been told to be careful about expressing my opinions on the internet so I won't say anything more about that:P 

Cooktown

The tiny aircraft we had to fly with from Cairns




Anyways, here I am, at the end of the world! And so far I am loving it:)

Cooktown is a small town located at the mouth of the Endeavour River, on Cape York Peninsula in Far North Queensland where James Cook beached his ship, the Endeavour, for repairs in 1770. At the 2006 census, Cooktown had a population of 1,336.[1] Both the town and Mount Cook (431 metres or 1,415 feet) which rises up behind the town were named after James Cook.[2]
It is the northernmost town on the east coast of Australia and was founded on 25 October 1873 as a supply port for the goldfields along the Palmer River.[3][4] It was called 'Cook's Town' until 1 June 1874.
From Wikipedia, the free encyclopedia
 This is our 4th day here and we just moved in to our little apartment here at the resort we will be working at! well, actually it's nothing new to Jason, he has worked here 4 seasons previous and is the reason we're up here in the first place!
Jason's working as a chef, me as a waitress, in the cafe bar and doing housekeeping. This is probably the best place you can go to and save money! We stay at the resort for free (almost), eat many of our meals for free and will be working as much as possible. Not only does working 50-75 hours a week give us little time to spend money, but even if we did have the time there is really nothing here to spend it on haha.
The Sovereign resort is the only resort in town. It's beautiful and really big and has a nice pool I can sneek into beetween my shifts:)


Check it out at: http://www.sovereignresort.com.au/


The pool

Not a bad place to work and watching the sun rise!



As said before, Cooktown is a really beautiful place, the scenary is amazing! And you feel like you have the place all to yourself!
For me as a foreigner it's a really special feeling meeting Kangoroos when I do my morning runs, and weird knowing that I shouldn't swim because there's heaps of crocodiles here!
When I moved all our stuff in to our little staff apartment earlier today I got advised to keep the backdoor shut, beacuse of the snakes. And yesterday when i was having a shower there was a spider the size of my fist right next to me. F.... me I hate bugs, cockroaches, mosquitoes and all of the above. But I'm slowly getting used to it!. For example I dont call for Jaosn anymore if I encounter one, I deal with it myself lol.

This place is obvioussly more exotic for a norwegian like myself, than an australian. I think people from the cold north appreciate the heat and the pools way more than the locals! For me this is all new and exiting! Whilst for Jason it's a workplace he promised himself not to come back to, a place he knows way too well.
I also have experience from living in small towns. Cooktown is even smaller than Lopez (only by a couple hundred), the town I spent a year in as an exchange student in 2007. And I know all about how it can be a bitch with all the gossiping ect. Not that thats gonna be an issue this time around, becuase all we'll do is stick our heads down and work!

Having said that, I could not live here. It's okay for a while but I reckon it would get pretty boring in the long run! Hence why we'll be moving to Copenhagen when we've saved enough money.
Australia is very nice, but it's so far away from everywhere!

Well thats a little update about where I'll be spending the next 3 months!

                                                      xxx